Allmueskolen var først en omgangsskole på landsbygda hvor elevene begynte i sjuårsalderen og gikk regelmessig fram til de var 11-12 år gamle og måtte begynne å arbeide. Fram til konfirmasjonen to-tre år seinere var det leseferdighetene som var viktigst. Selv om skoletiden strakk seg over mange år, var det samlet sett ikke mer undervisning enn det som i dag tilsvarer et halvt år på skolebenken. Men alle måtte lære å les, fordi konfirmasjonen var noe langt mer enn en kirkelig handling. Dersom du ikke var konfirmert, kunne du ikke gifte deg eller bygsle gård. Du måtte være konfirmert for i det hele tatt å være statsborger.
På 1700-tallet bodde vel 90 prosent av befolkningen på landsbygda, og det var derfor der at myndighetene i første omgang innførte obligatorisk skole. Første byskolelov kom så sent som i 1848. Tidligst ute med skole var Nord-Norge: samene og kvenene fikk statlig finansiert skole fra rundt 1720, som ledd i misjonsarbeid og sikring av Norges grenser mot Sverige og Russland. I Sør-Norge fikk bygdene skole ved forordninger i 1739 og 1741. I byene ble allmueskolen innført gradvis på eget initiativ fra rundt 1650, mens middel- og overklassen hadde egne skoler eller sørget for privat undervisning for sine barn.
Omkring midten av 1700-tallet var det faste offentlige allmueskoler i drift i Kristiania. Men i praksis var disse skolene bare for de fattigste barna, siden de rike hadde privatlærere. Etter 1736 ble ingen konfirmert hvis de ikke kunne lese: en analfabet var ikke lenger et fullverdig medlem av samfunnet.Gjennom skolelovgivning på 1800-tallet ble det offentlige skoletilbudet kraftig utbygget, og ved inngangen til vårt århundre gikk de aller fleste barna i byen i offentlig skole. På skolen skulle barna blant annet lære å synge salmer.
Tvungen konfirmasjon førte til utbygging av skolevesenet
Ranveig Gausdal skriver i sin artikkel i TOBIAS1/99 (Oslo kommune Byarkivet):
"I 1736 ble det innført tvungen konfirmasjon her til lands, og det førte til helt andre krav til skolegang og undervisning enn tidligere. Fra 1739 skulle alle barn være pliktige til å gå på skole fra de var sju år til var konfirmert. I Kristiania førte dette til en kraftig utbygging av skolevesenet. Hvert av de fire kvarterene i byen fikk egen skole, og det ble opprettet skoler i forstedene Grensen og Pipervika, Vaterland, Fjerdingen og Sagbanken. I tillegg kom fattigskolen, slik at det til sammen fantes ni skoler i byen. Tilbudet ble dessuten utvidet noe gjennom resten av århundret.
I skolemestrenes instruks står det at barna skulle lære seg den lille katekisme med forklaring, og dessuten lære seg å lese og stave litt. Hver dag skulle starte med salme og morgenbønn, og det skulle føres tilsyn med at jenter og gutter ikke satt ved samme bord. De nye skolene må ha bidratt til å øke leseferdigheten, men likevel var det ikke alle som kunne lese og skrive etter endt skolegang."
Allmueskoler
På 1700-tallet bodde vel 90 prosent av befolkningen på landsbygda, og det var derfor der at myndighetene i første omgang innførte obligatorisk skole. Første byskolelov kom så sent som i 1848. Tidligst ute med skole var Nord-Norge: samene og kvenene fikk statlig finansiert skole fra rundt 1720, som ledd i misjonsarbeid og sikring av Norges grenser mot Sverige og Russland. I Sør-Norge fikk bygdene skole ved forordninger i 1739 og 1741. I byene ble allmueskolen innført gradvis på eget initiativ fra rundt 1650, mens middel- og overklassen hadde egne skoler eller sørget for privat undervisning for sine barn.
Omkring midten av 1700-tallet var det faste offentlige allmueskoler i drift i Kristiania. Men i praksis var disse skolene bare for de fattigste barna, siden de rike hadde privatlærere. Etter 1736 ble ingen konfirmert hvis de ikke kunne lese: en analfabet var ikke lenger et fullverdig medlem av samfunnet.Gjennom skolelovgivning på 1800-tallet ble det offentlige skoletilbudet kraftig utbygget, og ved inngangen til vårt århundre gikk de aller fleste barna i byen i offentlig skole. På skolen skulle barna blant annet lære å synge salmer.
Tvungen konfirmasjon førte til utbygging av skolevesenet
"I 1736 ble det innført tvungen konfirmasjon her til lands, og det førte til helt andre krav til skolegang og undervisning enn tidligere. Fra 1739 skulle alle barn være pliktige til å gå på skole fra de var sju år til var konfirmert. I Kristiania førte dette til en kraftig utbygging av skolevesenet. Hvert av de fire kvarterene i byen fikk egen skole, og det ble opprettet skoler i forstedene Grensen og Pipervika, Vaterland, Fjerdingen og Sagbanken. I tillegg kom fattigskolen, slik at det til sammen fantes ni skoler i byen. Tilbudet ble dessuten utvidet noe gjennom resten av århundret.
I skolemestrenes instruks står det at barna skulle lære seg den lille katekisme med forklaring, og dessuten lære seg å lese og stave litt. Hver dag skulle starte med salme og morgenbønn, og det skulle føres tilsyn med at jenter og gutter ikke satt ved samme bord. De nye skolene må ha bidratt til å øke leseferdigheten, men likevel var det ikke alle som kunne lese og skrive etter endt skolegang."